Rud har adresse Johs. Haugeruds vei 42. (Gårdsnr. 80, Bruksnr. 1)
Navnet kommer av verbet å rydde, det er altså en rydning. Gården ligger mellom de to eldre gårdene Vøyen og Levre, midt på et område som ble kalt Flaten.
Gården er en av de yngre gårdene i Bærum og ble ryddet i
middelalderen (ca. 500 evt.–1500 evt.).
I 1661 var gården krongods, og den ble brukt og drevet av Gabriel Marcelis (Marselis) som eide Bærums Verk.
Kongen solgte senere Rud til de danske eiendomsbesitterne Anders Nilsen og Curt Merker. De solgte den videre til eiendomsbesitteren Niels Toller som overdro den til sin svigersønn, general Caspar Hermann von Hausmann. I 1746 ble gården solgt til Helle Christensen Løkeberg.
Da Rud lå under Bærums Verk, var kjøring av malm og jern en viktig inntektskilde.
I 1826 var gården på 130 dekar (mål) innmark, og hadde en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 20 favner ved.
I 1829 ble den østre delen av Rud kjøpt av Bryn. Vi fikk da to gårder, Østre Rud og Vestre Rud.
Gårdbruker Olaf Bryn var ordfører i Bærum i årene 1910–1916, stortingsmann for Høyre i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gårdene Bryn og Østre Rud etter sin far Trond Olsen i 1890. På grunn av mellomkrigstidens trange økonomi, måtte han selge Østre Rud som hadde vært i familiens eie i over 100 år.
I 1939 var Rud (Østre og Vestre?) på 824 dekar (mål), hvorav 214 dekar var jordbruksareal og 650 dekar barskog. Besetningen var på 2 hester, 2 kalver, 2 okser, 6 kviger, 13 kyr, 13 gris, 2 svin og 12 høns. Det ble dyrket 34 dekar hvete, 40 dekar havre, 14 dekar poteter og 19 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 22 bærbusker.
Etter mange eierskifter kjøpte Bærum kommune det som var igjen av Rudgårdene omkring 1970 og utparsellerte dem til veier, boliger og særlig industriområder. Skogen som tilhørte gårdene, og som ligger ved Tjernslivannet på Sollihøgda, ble imidlertid ikke kjøpt av kommunen. Etter 1960 var skogen eid av forpakteren på Vestre Rud.
19. februar 2021 var det en stor brann i det gamle våningshuset. Det var da tre kommunale leiligheter i bygningen. Ingen personer ble fysisk skadet.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 2. Bærum bibliotek
Budstikka 19. februar 2021
Rud
